Dragrace

Dragrace kan kjøres både med biler, motorsykler, båter og snøskutere. Løpene går over en distanse på 1/4 engelsk mil (402 meter) eller 1/8 engelsk mil (201 meter). Man starter stillestående, med motoren i gang, og når starten går, skal man kjøre tvers over banen så raskt som mulig. Dragrace kjøres på asfalt eller betongdekke, og etter selve banen, er det en bremsestrekning på inntil 700 meter. De raskeste bilene har også bremsefallskjermer.

Dragracing stammer fra USA, der man på 1930-tallet startet med uformelle konkurranser mellom trimmede personbiler. Konkurransene ble kjørt på flyplasser, motorveier og parkeringsplasser. Sporten spredte seg til andre land, og i 1965 ble den anerkjent av FIA. Bilene som brukes i dag, er spesiallaget, og ligner ikke på vanlige personbiler. De er lange og smale, med sterke, trimmede motorer. Både menn og kvinner kjører dragrace.

Det arrangeres EM i dragrace, i tillegg til en rekke enkeltkonkurranser. Det første nordiske stevnet ble arrangert i Sverige i 1968. I Norge dukket de første klubbene opp i 1958, og den første konkurransen i Norge ble arrangert i 1978. Fra 1983 har det blitt arrangert større stevner i Norge, inkludert EM-runder. Norge har også hatt utøvere som har hevdet seg internasjonalt, blant annet Ludvig Bjørnstad, som var en del av europaeliten på 1980-tallet, og Liv Berstad, som hadde europarekorden i en periode på 1990-tallet.

Sporten er populær blant tilskuere, og sendes også ofte på TV. De største stevnene i Norge arrangeres ved siden av Gardermoen flyplass. Der kjøres det stevner hver sommer.